Et bruddgebyr er en kostnad som kan påløpe hvis du avslutter en avtale før bindingstiden er ute. Dette gjelder ofte mobilabonnement, strømavtaler, TV- og internettabonnement eller andre tjenester der du har inngått en kontrakt for en bestemt periode.
Men når er det faktisk lov for leverandøren å kreve bruddgebyr – og når kan du slippe unna?
Hva sier reglene om bruddgebyr?
I Norge er det helt lovlig å kreve bruddgebyr dersom:
- Du har inngått en avtale med bindingstid
- Bindingstiden er tydelig oppgitt i avtalen
- Du bryter avtalen før bindingstiden er over
Men det finnes også unntak! Dersom avtalen ikke oppfyller vilkårene i angrerettloven, markedsføringsloven eller angreretten ikke ble opplyst korrekt – kan du ha krav på å avslutte avtalen uten gebyr.
Les mer om dine rettigheter i denne guiden om forbrukerrettigheter
Hvor mye kan bruddgebyret være?
Dette varierer, men det vanligste er at leverandøren krever et beløp tilsvarende gjenværende kostnader i avtaleperioden – eller en fastsatt sum. Noen ganger kan dette være flere tusen kroner, spesielt hvis du nylig har inngått avtalen.
Hvordan unngår du bruddgebyr?
- Les vilkårene nøye før du inngår en ny avtale
- Sjekk bindingstid – mange avtaler har skjult bindingstid i det små
- Bruk tjenester som Bruddgebyr.no for å få hjelp til å se om du kan bytte uten gebyr
Se hvordan du bruker Bruddgebyr.no i denne steg-for-steg-guiden
Vil du se hvor mye du kan spare?
Bruk vår gratis tjeneste for å sjekke om du kan bytte til en billigere avtale – uten å betale bruddgebyr: